Riesenschnauzer   

Opprinnelsesland: Tyskland

Gruppe 2 

FCI rasenummerr: 181

 

 Bakgrunn

Opprinnelig kom Riesenschnauzeren fra Tyskland hvor den ble brukt som gjeterhund og vokterhund for storfè.  Opprinnelsen er noe uklar, men en teori er at Riesen er avlet fram fra store individer av Schnauzer som er blitt krysset med andre store raser som f.eks Grand Danois. Personlig heller jeg mot å tro på dette ettersom jeg opplever at rasen er opptatt av gnagere og gjerne vil fange dem, noe som tyder på slektskap med rottehunder. Rasen ble første gang stilt ut i Tyskland i 1909 under navnet Münchenschnauzer og Riesenschnauzeren ble erkjent som egen rase i 1923. De første representanter av rasen kom til Norge på 1930-tallet.

Rasen ansees å ha god helse, men det finnes noen tilfeller av HD og Hypothyreose. Raseklubben krever HD-røntging med status fri (A og B) og øyenlysning uten anmerkning for å godkjenne kull.

 Utseende

Rasen finnes i to fargevarianter; Sort og Salt/Pepper. Disse to variantene betraktes som separate raser i Norge og krysses ikke med hverandre i avl og konkurrerer atskilt på utstilling.

En Riesen skal være 60-70 cm høy. Den skal gi et kraftig og kvadratisk inntrykk og være en sterk og robust hund, uten å bli tung og grov. Mankehøyden skal tilsvare kroppslengde og hodelengden skal være halvparten av lengden fra manke til hale.

Karakter

Personlig opplever jeg Riesenschnauzeren som en stabil, kraftfull, aktiv og lojal kamerat. Den er sammensatt av stahet og selvstendighet kombinert med følsomhet, stor lojalitet og lekenhet. Jeg opplever den som en utrolig trofast hund mot sin eier og dens største ulykke er å være utestengt fra flokken. Den er en modig, viljesterk og aktiv hund som krever mer enn mange andre raser fra eieren sin, men gir også ubegrenset tilbake om den behandles med respekt, kjærlighet og tydelighet. Den er, og skal være, en selvsikker hund med godt utviklede sanser og likevektig temperament.

Den er en sterk og sporty hund som egner seg godt- og trives med de fleste former for fysisk aktivitet. Med sin korte rygg egner de seg svært godt til kløving og de er sterke og villige trekkhunder sommer som vinter.

I tillegg til den fysiske biten bør også en Riesen få arbeide mentalt, og de elsker å trenes innen de fleste bruksgrener. For den som raskt vil ha en konkurranseklar hund, er nok allikevel ikke Riesen et klart førstevalg ettersom de gjerne selv ”vil ha et ord med i laget” når det gjelder trening. Som eier må du være oppfinnsom med motivasjon og belønning når du trener en Riesen ettersom de ellers kan gå lei fort. De krever en konsekvent og fast, men kjærlig og rettferdig oppdragelse.

Dersom du, som hundeeier, ikke har tenkt å bruke mye tid og energi på og med din hund, bør du velge en annen rase enn Riesenschnauzeren! Den vil kunne bruke alle sine sterke egenskaper destruktivt dersom den blir understimulert og den vil være en ulykkelig hund hvis den ikke blir inkludert i familien og tilbudt meningsfull aktivisering.

Riktig behandlet, er Riesen den mest trofaste av alle venner – en du kan stole på uansett!