Mentalbeskrivelse av hund (MH)

Hva er MH?

Mentalbeskrivelse Hund (MH) er en testform som brukes for å få et bra bilde av hunders mentalitet. MH er ingen test der hunden blir godkjent eller ikke godkjent. Det er heller ikke en konkurranse der ulike hunder rangeres i forhold til hverandre, men derimot en beskrivelse som protokollføres og eier får kopi av protokollen etter gjennomført test.

MH beskriver de atferder som forskning har vist at er mest/sterkest arvbare. Under en MH går hund og eier gjennom en bane med ulike moment der disse atferder dokumenteres. Utvikling av testmomentene har pågått siden 1940 tallet i Sverige og man benytter de momenter man til enhver tid anser som best til å måle de mest arvbare mentale egenskapene. En testbane består av ulik momenter som er utviklet fram for å måle akkurat den eller de egenskaper man er ute etter å måle.

Den som beskriver hunden kalles dommer. En mentaldommer har lang utdannelse bak seg som består av både praktiske og teoretiske prøver og dommeren må tidligere ha praktisert som både figurant og testleder.

Hva skjer i en MH/hva ser man etter?

I en standarisert protokoll og med en intensitetsskala beskrives hundens reaksjoner i ulike momenter. Beskrivningen tar cirka 45 minutter. Under hvert moment har jeg skrevet kommentarer i kursiv som sier noe om hva jeg ideelt sett ønsker av mine hunder. Hva man ideelt sett ønsker seg, vil selvsagt variere ut fra hva man skal bruke hunden sin til, men generelt sett, så er det OK at hunden gjerne vil ha med føreren gjennom testen og ikke løser alt på egenhånd. En hund som fikser alt i en MH alene, vil gjerne også ordne opp mye i hverdagen alene

Momentene i MH beskrivningen

1 Kontakt.
Hund og hundeeier går rundt en gruppe folk, deretter tar testleder kontakt med hund og hundeeier. Testleder tar så med hunden, som er i bånd, litt unna eier og forsøker å skape kontakt og innbyr til samarbeid. Tilbake hos fører handterer testleder hunden ved å kjenne på ben, kropp, se på tenner e.l. Dommeren ser på hundens reaksjoner ved kontakt og samarbeid, og om den lar seg handtere av fremmede.

Det er ønskelig at hunden ikke viser seg reservert eller overdrevet kontaktsøkende, men er balansert i sin kontakt. Videre ønskes at den kan engasjere seg i samarbeide med mennesker, men en Riesen skal ha lov til å være litt "overlegen" og lite interessert i folk den ikke kjenner.

2. Lek
Leken foregår mellom testlederen og hund. Hunden får leke drakamp og løpe etter en fille som testleder kaster. Dommeren ser på hundens vilje til samarbeid, dens lyst til å løpe etter og gripe, og hvor engasjert den er i leken.

En hund som skal utdannes/trenes, er enklere å jobbe med dersom den har gjenstandsinteresse og har samarbeidsvilje. For Riesen er det ønskelig at den starter leken raskt, griper leka med hele munnen og blir med på drakamp.

3.jakt
Hunden får jage en "hare", dvs. en fille som dras i sikk-sakkmønster fra hunden. Etter beskjed fra testleder kobles hunden løs. Dommeren ser på hundens interesse for å løpe etter, hvor raskt den starter, og hva den gjør med byttet når den når fatt i det.

Det er ønskelig at hunder som skal utdannes har noe jaktinteresse. I raseprofilen til Riesen er det ønskelig at den starter raskt og griper byttet, men slipper ganske raskt. Mine hunder sliter med å vise noe særlig på dette momentet da jeg nekter dem jakt fra de er små valper på grunn av kattene vi har her hjemme.

4. Aktivitetsnivå
I dette momentet beskrives hundens oppførsel når det IKKE skjer noe. Fører står stille i 3 minutter med hunden i kobbel. Kontaktforsøk fra hund til eier skal ikke besvares.

Det ønskelige er at hunden kan veksle mellom aktivitet og passivitet gjennom testen. I dette momentet er det ønskelig at hunden viser at den kan koble av når det ikke skjer noe, men være oppmerksom.

5. Avstandslek
I dette momentet får hunden oppsøke og engasjere seg i lek på avstand fra føreren. En figurant utkledd i stor kappe leker med en gjenstand og inviterer til lek. Så forsvinner figurant inn i krattet, og hunden slippes for å kunne oppsøke figuranten. Når hunden kommer fram har figuranten tatt av seg kappen og setter i gang lek med hunden. Dommeren ser på hundens nysgjerrighet, vilje og mot til å forlate føreren og om den er interessert i å leke med figuranten.

Det ønskelige er at hunden er nysgjerrig og vil forlate føreren. Riesen kan gjerne vise noe trusselatferd i starten av momentet, men bør vise interesse og etter hvert gå fram til figuranten. Når denne inviterer til lek skal en Riesen ideelt sett bli med på drakamp. For meg personlig, så er det ikke "krise" om mine hunder ikke går ut til figuranten fordi jeg trener mye på at de skal holde seg ved meg selv om vi møter fremmede mennesker i skogen. For meg er dette viktigere i hverdagen enn at de løper ut og leker med fremmede på oppfordring.

6. Overraskelse
Hunden utsettes for en visuell overraskelse i form av en oppspent kjeledress som plutselig "spretter opp" foran den. Her reagerer hundene veldig forskjellig, noen blir redde, andre viser aggresjon. Det er viktig at hunden både reagerer og avreagerer. Det vil si at redselen og mistenksomheten slipper taket og at hunden kan ta sjekke ut kjeledressen. Dommeren ser på hundens nysgjerrighet og evne til å avreagere, og hvor mye hjelp den trenger fra fører.

En hund som skal brukes i avl bør ikke være overdrevet engstelig og redd, da dette videreføres gjennom arv. En Riesen kan gjerne vise noe trusselatferd og det er ikke negativt så lenge dette slipper taket og hunden sjekker ut kjeledressen og blir ferdig med evnt redsel eller aggresjon. For en del hunder ser en at de gjerne vil ha med eier bort for å sjekke og det er ikke nødvendigvis negativt dersom en vil ha en hund som samarbeider tett med fører.

7.Lydfølsomhet
I dette momentet blir hunden utsatt for en akustisk overraskelse i form av skrammel (kjetting på blikkplate). Her ser dommeren på hvor lang og omfattende reaksjonen er (hvor redd hunden blir), og hvordan hunden kommer over eventuell redselsreaksjon og sjekker ut skrammelet.

Hunder som anvendes i avl og utdannelse bør ikke være for lydfølsomme, da dette kan være tegn på at hunden er engstelig og urolig. Hunden vil naturlig nok kunne skvette noe og dette er helt OK dersom hunden etterpå sjekker ut det som skremte den.

8. Spøkelser
To truende "spøkelser" (mennesker utkledd i hvite gevanter fra topp til tå) nærmer seg langsomt hunden fra hver sin kant ca 45 og 135 grader fra hund og fører. På kommando fra testleder stopper spøkelsene og vender seg vekk fra hunden. Hunden kobles da løs for å kunne sjekke ut spøkelsene. Dommeren ser på hundens evne til å stå imot trusselen, om den viser evne til å forsvare seg og eier, og hvilken interesse den har av å undersøke spøkelsene når de har stoppet og snudd fra hunden.

I og med at beskrivningen skal selektere hunder for avl og utdannelse, er det interessant å se hvordan hunden reagerer i truende situasjoner, og hvordan hunden løser disse. En Riesen bør ha balansert kontroll på begge spøkelser ved å oppholde seg foran fører. En vil antagelig se noe trusselatferd underveis, men hunden bør sjekke ut hva spøkelsene er når den kobles fri. Eventuelt vil hunden ha noe støtte/samarbeid fra eier uten at dette er veldig negativt.

9.Lekslyst
I moment 2 ble hundens lekelyst prøvd. Den har nå blitt utsatt for en del påkjenninger, og det er derfor av interesse  å se om den har beholdt lekelysten.

10. Skuddprøve
Skudd blir avfyrt ca. 20 meter fra hunden. Hunden blir prøvd både i passivitet og aktivitet (lek med fører/eier).

En lydfølsom hund har det ikke bra i dagens samfunn og forskning viser at hunder som er skuddredde eller skuddberørte nedarver/overfører denne redselen til sine avkommer. For bruk i avl og ved bruksarbeide, så vel som i hverdagen, er det viktig att hunden ikke er skuddredd.

Etter beskrivelsen
Etter beskrivelsen får hundeeieren en kopi av protokollen som bevis for att hunden har kjent mentalstatus. Dommeren går gjennom protokollen sammen med eieren og forklarer hvorfor de ulik kryssene er satt.


Hvem arrangerer MH?

I Norge arrangeres MH av ulike raseklubber og noen lokale hundeklubber. Det er ofte vanskelig å få plass på MH ettersom det er få tester i løpet av året og "mange om beinet". Det er lettere å få plass på MH i Sverige og personlig foretrekker jeg dette, ettersom jeg har bedre erfaringer med at dommere, figuranter og testleder er mer erfarne i Sverige. De gjennomfører dette utrolig mye oftere enn i Norge og får jo dermed mye mer erfaring. I Sverige blir også testene lagt ut i Svenska Kennelklubben sin database slik at den er tilgjengelig for interesserte.

MH i Sverige arrangeres av Svenska Brukshundklubbens lokal- og raseklubber. Den enkleste og beste måten å melde seg på en MH er via lokalklubbens eller raseklubbens hjemmeside. Brukshundklubben har en lista over alle tester i sin tävlingskalender

Hvorfor gjøre dette?

For den enkelte hundeeier er en MH nyttig fordi det gir mye informasjon om hva man har i andre enden av båndet. Dette er veldig moro og det er IKKE en konkurranse der man taper eller vinner - man får kun en grundig beskrivelse og gjennomgang av sin hunds mentale egenskaper. Dette er utrolig moro og man går glipp av masse nyttig kunnskap om sin egen hund og sin egen rase ved å la være å ta MH.

Det finnes eksempler på raser der mange individer testes. Man får dermed en bredde i resultatene som gir et godt bilde av "ståa" i rasen mentalt og man kan justere krav for avlsdyr dersom man ser at rasen utvikler seg i uheldig retning. Jeg mener ikke at man skal lage så mange kriterier for avlsdyr at det nesten ikke blir noen tilbake å avle på, men man bør vel tenke litt på det hvis en bredde av mentalbeskrivelser viser en uønsket og uheldig utvikling av mentale deler i hunden. Eksempel på dette kan være hvis en ser en utvikling med større og større andel skuddredde hunder innen en rase for hvert år. Kanskje man da f.eks bør lage et kriterium om gjennomført MH med godkjent på skudd på begge foreldre for at kullet skal godkjennes?

I Norge testes svært får Riesen og jeg har derfor ikke belegg for å si at vi har spesielle utfordringer på rasen vår mentalt, men det er det jo dessverre ingen andre som kan uttale seg om heller ettersom ingen har bredde-opplysninger om rasen vår (de opplysningene finnes jo ikke). Man vet jo selvsagt noe om mentale egenskaper i dagligliv på de individene man selv omgås, men på et overordnet nivå kan dette på ingen måte erstatte en bred undersøkelse der alle individer "blir utsatt for" tilnærmet samme testsituasjoner slik at beskrivelsene blir sammenlignbare. Situasjonene hundene blir "utsatt for" i testen er utviklet gjennom ca 70 år og er derfor alt annet enn tilfeldige; de er utviklet for å finne akkurat den mentale egenskapen man vil vite noe om. De som skal være figuranter, lede tester og beskrive hunden er utdannet for dette og vil nok derfor bedre kunne "lese" hundens mentale egenskaper enn den jevne hundeeier i Norge.

Personlig velger jeg som oppdretter å få beskrevet mine hunder mentalt og jeg oppfordrer mine valpekjøpere til å gjøre det samme. På den måten kan jeg skaffe meg noe oversikt over mitt eget oppdrett og jeg (og andre som tester sin hund) lærer masse om egne hunders mentale egenskaper. I Sverige er det langt flere som gjennomfører MH og dette ligger inne som et krav til avlshunder av brukshundrasene. I tillegg legger SKK ut alle beskrivelser i sin "Hunddata" slik at dette er tilgjengelig for alle som er interessert. Som oppdretter på jakt etter en avlshund eller spesielt interessert valpekjøper har man dermed anledning til å gå inn å skaffe seg opplysninger om søsken, foreldre og besteforeldre. Grunnen til at dette er viktig, er at mange mentale egenskaper er arvelige og dessverre er redsler de mentale egenskaper som viser høyest arvbarhet.

Hva som er "den beste" hunden vil variere ut fra hva man skal bruke hunden til og det er her man må ha kunnskap om MH for å vurdere dette. Man ønsker vel neppe de samme egenskaper hos en familiehund, en redningshund og en skarptrent politihund. Alle disse hundene trenger trygghet som basis, men de ulike bruksområdene vil kreve ulike mentale egenskaper av hundene - dette kan bli som å sammenligne en Formel 1 bil med en el-bil. Om man setter inn feil motor i feil bil kan det bli veldig galt og det kan det også om en familie får en hund som ville vært et godt politihundevne.

 Om vi fikk større bredde av mentalbeskrivelser for norske Riesenschnauzere, ville vi også kunne si mye mer om hvordan det ligger an med rasen i Norge mentalt og vi ville vite det dersom vi har egenskaper hos hundene våre som går i feil retning i forhold til hva man ønsker for rasen, slik at det kunne forsøkes rettet opp før det utviklet seg til et problem.

Hvilke hunder kan delta og hvordan melde på?

Rett til å delta har hunder som er registrert i NKK eller register anerkjent av NKK og som er fylt 12 måneder. Alle hunder født etter 1. januar 1998 må være ID-merket for å delta på terminfestede arrangementer (utstillinger, prøver, mentaltester osv) i Norge. ID-merkingen må være utført før fremmøte på arrangementet. Hunder må være vaksinert etter de til enhver tid gjeldende regler for vaksinering.

Er det bra for hunden/kan det skade hunden min?

En mentalt stabil hund med gode nerver vil aldri ta skade av å gjennomføre en MH ettersom den vil avreagere underveis i testen og gjøre seg ferdig med de ulike momentene underveis. En mindre stabil hund vil kunne bli veldig skremt, men dommeren skal da avbryte testen slik at hunden ikke tar skade av dette. Målet er at hunden skal forlate testen i like god tilstand som den kom. Eksempler på tester må brytes kan være ved at hunden ikke avreagerer på moment eller at den biter. Om hunden har så store redsler eller aggresjoner så er jo også dette viktig å vite om, selv om ingen ønsker dette av sine hunder.

En del folk argumenterer mot gjennomføring av MH fordi de mener det er mulig å jukse ved å trene på momentene. Jeg stilte spørsmålet til en svensk guru på området, Jan Gyllensten, og han mener at gevinsten ved å trene på momenter er svært liten. Han mener at en hund med sterk/god psyke vil kunne gjøre en dårligere test om man trener momenter fordi disse hundene da vil få svært lite reaksjoner i de ulike momentene og det er jo reaksjoner man er ute etter å beskrive for å få et bilde av hundens mentale egenskaper. En svakere hund psykisk vil kunne bli enda mer trykket av å bli utsatt for stadig trening på dette og dersom en trening for en slik hund skulle ha noen verdi, ville man måtte trene i samme testbane, med samme publikum, samme beskriver + testleder og samme figuranter. Dersom en av disse variablene forandrer seg vil en svak hund antagelig ikke kunne generalisere tidligere opplevelser. Hundene midt imellom mener han at vil kunne ha noen nytte av trening på momenter, men forstår ikke hvorfor noen hundeeiere skulle gjøre dette da man bare lurer seg sjøl og rasen og det er jo ingen konkurranse om å ha "den beste" hunden.